Kulturelle tekstuttrykk i vår tid - graffiti

Hvem har ikke sett fargesterke tegninger på murer og vegger? Tegninger som kanskje har dukket opp i murmel og mørke, eller tegninger som fargesprakende og lovlig brer seg over tidligere triste flater. Tekst kan også dukke opp på et gjerde, eller en mur, som en kulturell ytring i samfunnsdebatten, eller bare som et utsagn som måtte ut og fram fra sjela, eller levra. Er graffiti for eksempel mest ekspressiv, mest appellativ, eller litt av hvert?

Med dette mener jeg å spørre om det er slik at den som er senderen kanskje mest har behov for å få utløp for følelser, aggresjon, sårhet eller glede? Det kan også tenkes at graffiti noen ganger er ment for å vekke, sjokkere eller bringe et budskap videre? Graffiti kan kanskje tjene mange hensikter og ha mange funksjoner?
Noen diskuterer om all graffiti burde forbys, fjernes og protesteres mot, mens andre bruker graffiti for å provosere mot hjertesaken sin, forskjønne bybildet, eller for å hevne seg på andre.
Har vi bruk for graffiti i vår kultur?
Hvordan påvirker graffiti samfunnet?
Hvilke positive effekter kan graffiti ha?

En leksikalsk forklaring på hva graffiti er finner du her: http://en.wikipedia.org/wiki/Graffiti

Mediedesign og kommunikasjon

Det fins nyttig teori om design av nettsider. Teorien kan du bruke når du analyserer nettsiden du har valgt!

Nettsider befinner seg i et nytt medium der teknologien, og dermed mulighetene, stadig er i utvikling. Design betyr formgivning, og begrepet omfatter måten ting er utformet på. Det er mange kommunikative virkemidler eller prinsipper designere kan velge blant i produksjonsprosessen.(Erichsen og Framnes, 2006: 27) Valg av overordnede prinsipper som skaper oversikt og brukervennlighet, er viktige elementer. Da snakker vi om konvensjoner og komposisjon. Konvensjon betyr i denne forbindelsen overenskomst eller intern avtale (Wangensteen, 2002: 271) og komposisjon betyr her sammensetning, oppbygging (Wangensteen, 2002: 266)
Andre viktige prinsipper som har med både meningsskapingen og utformingen å gjøre, er valget av farger, bilder og lyd.

Mer teori (og flere kildehenvisninger) om dette har jeg lagt ut under "Tekster" i KK2sitt fagrom på it's!

Nyttige kilder:

Erichsen, S. H. & Framnes, V. Z. (2006) Mediedesign 3.0
bilde, tekst, lyd. 3. utg. utg. Oslo, GAN. (Medier og kommunikasjon)

Wangensteen, B. (2002) Tanums store rettskrivingsordbok. 8.utgave, 7.opplag utg. Oslo, Kunnskapsforlaget,1996.

Journalist Lene Christensen

Lene Christensen kommer på besøk til oss 09.11 for å fortelle om det å være journalist. Vi lager spørsmål til henne som vi mener har å gjøre med Kunltur & Kommunikasjonsfaget.

Levende graf - vurdering av pathos

Obamas Super Tuesday Speech

Martin Luther Kings tale: "I have a dream"

LITT RETORISK TEORI

RETORIKKVITENSKAP: I retorikkvitenskapen studeres ytringer, og retorikkvitenskapen kan gi oss 'verktøy' som vi kan analysere kommunikasjon med.

ANVENDT RETORIKK: prinsippene for god kommunikasjon kan vi hente fra retorisk teori. Vi kan dermed bruke retorisk teori for å bygge opp ytringer på best mulig måte, slik at vi når fram med det vi ønsker å formidle.

Forsker Jens E. Kjeldsen sier at: ” Vi kan ikke uten videre forvente at retoriske prinsipper som ble utformet for mer enn to tusen år siden, er like relevante i dag, [de] må tilpasses de samfunnsmessige, kulturelle og kommunikasjonsmessige omgivelsene og forutsetningene vi har i vår tid”. Det betyr at selv om retorikk i utgangspunktet er prinsipper for tale, så kan vi utmerket godt tilpasse og anvende prinsippene når vi analyserer websider, bilder, reklame, avisartikler og lignende også.

De retoriske begrepene vi ser litt nærmere på i første omgang er: ethos, pathos og logos, retorikkens fem faser, og noen retoriske begreper som kan være til analytisk hjelp.

ETHOS
Skal du tro på saken, så må du først tro på taleren’. Talerens ’karakter’ gjør en taler troverdig.Hvordan BEHAGER taleren tilhørerne? Hvordan skaper taleren troverdighet?

PATHOS
Pathos er noe en blir utsatt for. Taleren vekker følelser i tilhøreren. sinne, medlidenhet, kjærlighet,…Hvordan BEVEGER taleren tilhørerne sine?

LOGOS
Opplysning, og undervisning. Taleren BELÆRER (i positiv forstand) tilhøreren. Hvordan skaper taleren forståelse, opplysning og kunnskap?

Retorikkens fem faser er:

I NVENTIO
D ISPOSITIO
E LOCUTIO
M EMORIA
A CTIO

Det er i denne rekkefølgen en ytring kan planlegges og gjennomføres. Det er flere viktige faktorer å tenke over når en ytring planlegges. Hvor skal man hente stoffet fra (hvilke TOPOS/TOPOI finnes)? Hva er det som sømmer seg (APTUM)? Når dukker det rette øyeblikket for formidling opp? En god taler må ha en god situasjonsfornemmelse (KAIROS).

Retoriske kunnskaper er det også viktig å ha for å kunne gjenkjenne (og bruke) ulike argumentasjonsteknikker som for eksempel: lykkeargumentet, analogi, den sunne fornuft, selvsikkerhet (en ring av..), påfuglknep (store ord på lange skaft), ekspert, idol, flertallsargument, fellesskapsargument, eksklusivitetsargument, platthet (argumentere med noe selvsagt).