LITT RETORISK TEORI

RETORIKKVITENSKAP: I retorikkvitenskapen studeres ytringer, og retorikkvitenskapen kan gi oss 'verktøy' som vi kan analysere kommunikasjon med.

ANVENDT RETORIKK: prinsippene for god kommunikasjon kan vi hente fra retorisk teori. Vi kan dermed bruke retorisk teori for å bygge opp ytringer på best mulig måte, slik at vi når fram med det vi ønsker å formidle.

Forsker Jens E. Kjeldsen sier at: ” Vi kan ikke uten videre forvente at retoriske prinsipper som ble utformet for mer enn to tusen år siden, er like relevante i dag, [de] må tilpasses de samfunnsmessige, kulturelle og kommunikasjonsmessige omgivelsene og forutsetningene vi har i vår tid”. Det betyr at selv om retorikk i utgangspunktet er prinsipper for tale, så kan vi utmerket godt tilpasse og anvende prinsippene når vi analyserer websider, bilder, reklame, avisartikler og lignende også.

De retoriske begrepene vi ser litt nærmere på i første omgang er: ethos, pathos og logos, retorikkens fem faser, og noen retoriske begreper som kan være til analytisk hjelp.

ETHOS
Skal du tro på saken, så må du først tro på taleren’. Talerens ’karakter’ gjør en taler troverdig.Hvordan BEHAGER taleren tilhørerne? Hvordan skaper taleren troverdighet?

PATHOS
Pathos er noe en blir utsatt for. Taleren vekker følelser i tilhøreren. sinne, medlidenhet, kjærlighet,…Hvordan BEVEGER taleren tilhørerne sine?

LOGOS
Opplysning, og undervisning. Taleren BELÆRER (i positiv forstand) tilhøreren. Hvordan skaper taleren forståelse, opplysning og kunnskap?

Retorikkens fem faser er:

I NVENTIO
D ISPOSITIO
E LOCUTIO
M EMORIA
A CTIO

Det er i denne rekkefølgen en ytring kan planlegges og gjennomføres. Det er flere viktige faktorer å tenke over når en ytring planlegges. Hvor skal man hente stoffet fra (hvilke TOPOS/TOPOI finnes)? Hva er det som sømmer seg (APTUM)? Når dukker det rette øyeblikket for formidling opp? En god taler må ha en god situasjonsfornemmelse (KAIROS).

Retoriske kunnskaper er det også viktig å ha for å kunne gjenkjenne (og bruke) ulike argumentasjonsteknikker som for eksempel: lykkeargumentet, analogi, den sunne fornuft, selvsikkerhet (en ring av..), påfuglknep (store ord på lange skaft), ekspert, idol, flertallsargument, fellesskapsargument, eksklusivitetsargument, platthet (argumentere med noe selvsagt).