Kildekritikk

Hvem er forfatteren? Er forfatteren ekspert på det han/hun skriver om?

Dette er viktige spørsmål når en skal sjekke kilder. Mange elever i vgs bruker andre elevtekster som kilde, blant annet fra propaganda.net og daria.no Hvorfor er ikke dette så lurt? Medelever baserer ofte sine oppgaver på notater fra timene, læreboka og kilder de finner på nettet eller på biblioteket. Det betyr at medelever neppe er såkalte pålitelige kilder. Mange elever er dyktige på sitt nivå, men fagfolk med lang utdannelse innenfor sitt emnet er nok mer solide kilder.

NDLA skriver blant annet:
Dersom du henter stoff fra en blogg eller en avisartikkel på nett, bør du sjekke hvem forfatteren er. Det er bortkastet å lese tekster som ”hvem som helst” har skrevet, dersom ikke disse tekstene kan lede deg videre til mer pålitelige kilder. Når du vil sjekke hvem en forfatter er, kan du spørre på biblioteket eller du kan gjøre et søk på nettet. (Les hele teksten på NDLA sine sider!)

Kulturelle tekstuttrykk i vår tid - graffiti

Hvem har ikke sett fargesterke tegninger på murer og vegger? Tegninger som kanskje har dukket opp i murmel og mørke, eller tegninger som fargesprakende og lovlig brer seg over tidligere triste flater. Tekst kan også dukke opp på et gjerde, eller en mur, som en kulturell ytring i samfunnsdebatten, eller bare som et utsagn som måtte ut og fram fra sjela, eller levra. Er graffiti for eksempel mest ekspressiv, mest appellativ, eller litt av hvert?

Med dette mener jeg å spørre om det er slik at den som er senderen kanskje mest har behov for å få utløp for følelser, aggresjon, sårhet eller glede? Det kan også tenkes at graffiti noen ganger er ment for å vekke, sjokkere eller bringe et budskap videre? Graffiti kan kanskje tjene mange hensikter og ha mange funksjoner?
Noen diskuterer om all graffiti burde forbys, fjernes og protesteres mot, mens andre bruker graffiti for å provosere mot hjertesaken sin, forskjønne bybildet, eller for å hevne seg på andre.
Har vi bruk for graffiti i vår kultur?
Hvordan påvirker graffiti samfunnet?
Hvilke positive effekter kan graffiti ha?

En leksikalsk forklaring på hva graffiti er finner du her: http://en.wikipedia.org/wiki/Graffiti

Mediedesign og kommunikasjon

Det fins nyttig teori om design av nettsider. Teorien kan du bruke når du analyserer nettsiden du har valgt!

Nettsider befinner seg i et nytt medium der teknologien, og dermed mulighetene, stadig er i utvikling. Design betyr formgivning, og begrepet omfatter måten ting er utformet på. Det er mange kommunikative virkemidler eller prinsipper designere kan velge blant i produksjonsprosessen.(Erichsen og Framnes, 2006: 27) Valg av overordnede prinsipper som skaper oversikt og brukervennlighet, er viktige elementer. Da snakker vi om konvensjoner og komposisjon. Konvensjon betyr i denne forbindelsen overenskomst eller intern avtale (Wangensteen, 2002: 271) og komposisjon betyr her sammensetning, oppbygging (Wangensteen, 2002: 266)
Andre viktige prinsipper som har med både meningsskapingen og utformingen å gjøre, er valget av farger, bilder og lyd.

Mer teori (og flere kildehenvisninger) om dette har jeg lagt ut under "Tekster" i KK2sitt fagrom på it's!

Nyttige kilder:

Erichsen, S. H. & Framnes, V. Z. (2006) Mediedesign 3.0
bilde, tekst, lyd. 3. utg. utg. Oslo, GAN. (Medier og kommunikasjon)

Wangensteen, B. (2002) Tanums store rettskrivingsordbok. 8.utgave, 7.opplag utg. Oslo, Kunnskapsforlaget,1996.

Journalist Lene Christensen

Lene Christensen kommer på besøk til oss 09.11 for å fortelle om det å være journalist. Vi lager spørsmål til henne som vi mener har å gjøre med Kunltur & Kommunikasjonsfaget.

Levende graf - vurdering av pathos

Obamas Super Tuesday Speech

Martin Luther Kings tale: "I have a dream"

LITT RETORISK TEORI

RETORIKKVITENSKAP: I retorikkvitenskapen studeres ytringer, og retorikkvitenskapen kan gi oss 'verktøy' som vi kan analysere kommunikasjon med.

ANVENDT RETORIKK: prinsippene for god kommunikasjon kan vi hente fra retorisk teori. Vi kan dermed bruke retorisk teori for å bygge opp ytringer på best mulig måte, slik at vi når fram med det vi ønsker å formidle.

Forsker Jens E. Kjeldsen sier at: ” Vi kan ikke uten videre forvente at retoriske prinsipper som ble utformet for mer enn to tusen år siden, er like relevante i dag, [de] må tilpasses de samfunnsmessige, kulturelle og kommunikasjonsmessige omgivelsene og forutsetningene vi har i vår tid”. Det betyr at selv om retorikk i utgangspunktet er prinsipper for tale, så kan vi utmerket godt tilpasse og anvende prinsippene når vi analyserer websider, bilder, reklame, avisartikler og lignende også.

De retoriske begrepene vi ser litt nærmere på i første omgang er: ethos, pathos og logos, retorikkens fem faser, og noen retoriske begreper som kan være til analytisk hjelp.

ETHOS
Skal du tro på saken, så må du først tro på taleren’. Talerens ’karakter’ gjør en taler troverdig.Hvordan BEHAGER taleren tilhørerne? Hvordan skaper taleren troverdighet?

PATHOS
Pathos er noe en blir utsatt for. Taleren vekker følelser i tilhøreren. sinne, medlidenhet, kjærlighet,…Hvordan BEVEGER taleren tilhørerne sine?

LOGOS
Opplysning, og undervisning. Taleren BELÆRER (i positiv forstand) tilhøreren. Hvordan skaper taleren forståelse, opplysning og kunnskap?

Retorikkens fem faser er:

I NVENTIO
D ISPOSITIO
E LOCUTIO
M EMORIA
A CTIO

Det er i denne rekkefølgen en ytring kan planlegges og gjennomføres. Det er flere viktige faktorer å tenke over når en ytring planlegges. Hvor skal man hente stoffet fra (hvilke TOPOS/TOPOI finnes)? Hva er det som sømmer seg (APTUM)? Når dukker det rette øyeblikket for formidling opp? En god taler må ha en god situasjonsfornemmelse (KAIROS).

Retoriske kunnskaper er det også viktig å ha for å kunne gjenkjenne (og bruke) ulike argumentasjonsteknikker som for eksempel: lykkeargumentet, analogi, den sunne fornuft, selvsikkerhet (en ring av..), påfuglknep (store ord på lange skaft), ekspert, idol, flertallsargument, fellesskapsargument, eksklusivitetsargument, platthet (argumentere med noe selvsagt).

Berømte taler i vår kultur

Læreplanen for KK2 sier at elevene skal kunne:

• ”analysere og drøfte hvordan kulturer utvikles og forandres gjennom kommunikasjon”
• ”tolke tekster fra et bredt spekter av epoker og kulturer”
• ”gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer, som språk, bilde, musikk og grafikk i sammensatte tekster fra ulike medier”

Vi skal derfor ha noen økter framover der vi ser nærmere på RETORIKK.

Den 11. november blir det Oslotur for KK2

Først skal vi på omvisning på Operaen kl. 11. Hver og en av dere bør tenke ut en (og bare en) problemstilling som dere undersøker nærmerer når vi er i Operabygget. Noen eksempler på slike problemstillinger kan for eksempel være:

• Hvilke brukergrupper er operabygget tilpasset for?



• Hvilke signaler om kultur er det bygget gir folk i vårt samfunn?



• Har beliggenheten noe å si med tanke på hvilke brukergrupper kulturen som utøves her når?



• Hva forteller et slikt bygg om det norske samfunnet? Om kulturtilbudet?



• flere ideer..?

Klokka 13.00 går turen til Museet for samtidskunst. Her skal vi se en spennende utstilling med installasjoner, lyd, fotografi, film og tresnitt av Allora & Calzadilla, og her kan du klikke deg til Nasjonalmuseets webpresentasjon av utstillingen. Global utvikling og militærmakt er noen aktuelle tematiske stikkord til denne utstillingen. Her er det også viktig at du bestemmer deg for en problemstilling du har lyst til å undersøke nærmere, og som har med kultur og kommunikasjon å gjøre. For eksempel:

• Hva er det som kommuniseres via en av installasjonene (velg ut!)?


• Hvilke tanker og refleksjoner om forhold i samfunnet vårt er som aktiveres i deg når du opplever denne kunsten?


• Flere ideer ...?

Oslotur - Hva mener DU?:

Jeg jobber med ideen om Oslotur, og trenger nå tilbakemeldinger fra dere:

Hva med en tur innom INNVIK når vi allikevel skal se på Operahuset? Innvik er en gammel ferge som er bygget om til blant annet: kafe, teaterscene, sted for opplesninger og andre kulturhendelser. Den ligger til kai rett ved siden av Operahuset :-D

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan vi kan 'forske' litt på gjenbruken av båten "MS Innvik"

"- fra ferge til kulturformidler-" !

Jeg tenkte kanskje at vi skulle prøve å 'lese' båten og kulturtilbudet som et uttrykk for hvordan kulturtilbud kan arte seg i vår tid. (Innvik som kulturell 'tekst'!) Er dette en god ide? Hva mener DU? LEGG INN KOMMENTARER!

Skal jeg sende en forespørsel til Innvik pr. mail? Kankje de har et teater-/opplesningstilbud til oss en onsdagsformiddag?

Wordle om KK2-faget / Hva er en god blogg?

I dag har vi arbeidet med wordle for at hver og en skulle få muligheten til å bearbeide tanker om hva vi skal arbeide med videre i dette faget. Læreplanen for KK2-faget dannet utgangpunktet for tankene om undervisningsemner framover. Wordle-kunsten ble både fin og informativ! De fleste la ut wordle-kunsten sin på egen blogg, og det blir artig å se flere wordle-bilder framover.

Har du ikke laget wordle enda? Lag wordle på denne nettsiden. kopier wordle-kunsten din til paint, rediger wordle-bildet og lim det deretter inn i mine bilder. Til slutt kan du legge bildet ut som den første bloggposten din. (Be bare om hjelp hvis du ikke får det til!)

Vi diskuterte også litt omkring hva som vurderes til å være en GOD BLOGG:

• Bruk kontrastfarger som ikke gjør bloggen tung å lese


• Vis oversikt og orden


• Bruk overskrifter som er treffende, og som kanskje gir fine assosiasjoner.


• Velg heller presise og redigerte tekster, enn laaaange tankerekker.


• Oppgi alltid kilde til bilder som brukes (for eksempel fra: FLICKR Creative Commons)

Det digitale tekstsystemet

Begrepene vi arbeider med mandag 12.10:

Vi ser nærmere på tekststruktureringsprinsippet (måten tekstene er bygget opp på) i digitale medier. Tekster på nettet kan enten ha lineær eller romlig struktur. Lineær struktur betyr at tekster er organisert etter hverandre i en bestemt rekkefølge. Bøker har en lineær struktur, og det betyr at vi kan bla oss fra side til side. Nettekster kan derimot ha en romlig struktur uten fastlagt rekkefølge, der brukeren kan bevege seg fritt til de sidene det er ønskelig å navigere til.

Forbindelsen mellom de ulike tekstelementene kalles linker, og bestanddelene (sidene) kalles noder. Noder er den nye nettsiden, eller dokumentet, vi kommer til etter å ha trykket på en link. Trykker brukeren på en link, så føres vedkommende til neste node. Ofte er linker skjult bak en peker. En peker er det synlige forankringspunktet til linken, og anker er betegnelsen for det nye stedet i den nye noden man kommer til.

Pekerne er trykkaktiverte ’knapper’ i teksten som ofte består av et ord eller en kort setning. Disse pekerne er hyperlenker. Det betyr at de som har laget nettsidene har satt inn en lenke bak pekerne som leder oss til en annen node. Pekerne (som inneholder lenkene) skiller seg vanligvis fra teksten for øvrig ved hjelp av farge, eller rent fysisk som en knapp, et objekt, eller som andre visuelle elementer.

De digitale tekstene kaller vi hypertekster på grunn av måten de er organisert på.

Teorien er hentet fra:
Schwebs, T. & Otnes, H. (2001) Tekst.no : strukturer og sjangrer i digitale medier. Oslo, Landslaget for norskundervisning : Cappelen akademisk forl. (LNUs skriftserie ; nr 142)

Sammenligning av nettsider

Vi sammenlignet følgende nettsider:
STATENS VEGVESEN og
NETCOM
for å vurdere nettsidene ut fra Kress & van Leeuwens kriterier.

I grove trekk fant vi ut at STATENS VEGVESENS nettside bar preg av:

• informasjonselementer
• enkel navigasjon for flere brukergrupper

NETCOMs nettside bar preg av:

• framtredende, bevegelige visuelle elementer
• innramming som gjorde at hvert salgselement syntes godt

Kress & van Leeuwens modell for visuell komposisjon:

Ondag 12.10 så vi nærmere på hvordan nettsider kan være komponert, og vi sammenlignet nettsider som har til formål å INFORMERE og nettsider som har til formål og REKLAMERE. Vi begynte så vidt å arbeide med å bruke Kress & van Leeuwens teori om komposisjon av nettsider.

Teorien er hentet fra boka: Kress, G. & Leeuwen, T. V. (2006) Reading images: the grammar of visual design. 2nd utg. London, Routledge.

Begrepene til Kress & van Leeuwen er FAGORD vi kan bruke for å beskrive komposisjonen på nettsider. Kress & van Leeuwen deler modellen for vurdering av komposisjon inn i tre deler:

information value - informasjonsverdi

salience - det framtredende

framing - innramming

Når det gjelder informasjonsverdien, ser Kress & van Leeuwen på hvordan elementene er plassert, og hvordan plasseringen gir mening og informasjon avhengig av plassering til venstre eller til høyre, topp eller bunn, sentrumsplassering eller i randsoner.

Elementenes framtreden når det gjelder plasseringen, er vesentlig når det gjelder det fremtredende. Det hører med å vurdere hvordan nettsidene tiltrekker seg leserens oppmerksomhet. Hva er det som først fanger blikket vårt på nettsiden? Farger, plassering i forgrunn eller bakgrunn, relativ størrelse, kontraster når det gjelder farge eller framtreden og skarphet, er viktig for hvordan sidene kommuniserer.

Innramming dreier seg om tilstedeværelse eller fravær av rammer som danner forbindelser eller diskontinuitet mellom elementene.

A LINEA

A linea (lat.) betyr "markering av overgang til noe nytt", og det betyr at denne bloggen blant annet skal brukes til å gi tips når vi starter med nye emner. A linea skal også brukes til å føre oversikter over oppgaver, nyttig stoff og annet som passer inn i undervisningen. Tanken er også at det skal dukke opp refleksjoner over det vi har gjort på skolen, og da håper jeg at dere er med å kommenterer.

Kommentarer på innholdet er alltid velkomne!

Jeg satser på å oppdatere nettsiden jevnlig, så får vi erfare hvor ofte oppdateringer er hensiktsmessig. Du finner alltid det nyeste innlegget øverst her. Det blir spennende å se om A linea kan fungere som en slags samlebank for det vi går gjennom i løpet av året. Jeg ser for meg at dette kan være kjekt, siden vi ikke har lærebok i faget!

Bildet er hentet fra: http://www.flickr.com/search/?w=all&q=communication&m=text#page=3